Spørsmål og svar om meningsmålinger

Hvorfor er meningsmålinger viktige?

Svar:

Ved korrekt utforming av spørsmål, riktig metode for datainnsamling og god bearbeiding av innsamlet data, kan medier, partier, organisasjoner, offentlige myndigheter – ja, befolkningen som sådan – få svar på hva en stor gruppe mennesker mener om politiske, økonomiske eller sosiale saker. Svarene kan være både på overordnet nivå, og brytes ned på kjønn, alder, utdanning og andre bakgrunnsspørsmål som har høy verdi for den som skal bruke meningsmålingene.

Meningsmålinger som er utført på en korrekt måte kan gi verdifulle svar på spørsmål som er av samfunnsmessig betydning. De bidrar at folk blir hørt, og brukerne kan ta veivalg og beslutninger på et langt sikrere og bedre grunnlag enn om man brukte magefølelsen eller spurte meningsfeller. I de fleste tilfellene er det også både praktisk og økonomisk umulig å spørre alle innenfor en målgruppe (hele populasjonen).

Hvorfor spriker ulike meningsmålinger tatt opp i samme tidsrom?

Svar:

Uunngåelige statistiske variasjoner er det korte svaret på dette spørsmålet. Det er umulig å lage måleinstrumenter med en uendelig presisjon. Variasjonene er en nødvendig konsekvens av at utvalget, det vil si hvor mange som er spurt, er begrenset – fra noen hundre til 1000 eller flere. Dermed opererer man med feilmarginer og såkalte usikkerhetsintervall ved hvert prosentresultat.

I tillegg til at antall spurte kan variere, er det slik at data vektes i etterkant av at målingen er tatt opp. Som regel er det offentlig tilgjengelig befolkningsstatistikk, som kjønn, alder og bosted,) som ligger til grunn for vekting. I politisk meningsmålinger vektes det også på tidligere målinger og andre forhold som gjør at målinger tatt opp i samme tidsrom kan sprike. Det er også viktig å huske på at det å måle politiske sympatier og partipolitiske preferanser i utgangspunktet er krevende fordi man fanger opp øyeblikksstemninger som ikke varer.

Hvorfor scorer noen partier systematisk bedre enn andre over tid på enkelte målinger sammenlignet med andre?

Svar:

Overtid kan man se at markedsanalysebyråer systematisk gir noen partier høyere – og tilsvarende andre partier lavere – oppslutning på de månedlige partibarometrene enn de øvrige instituttene. Dette er også beskrevet av valgforsker Bernt Aardal her: http://aardal.info/Inst_avvik.pdf
Det kan være vanskelig å slå fast eksakt hva dette skyldes ettersom man ikke kjenner instituttenes prosedyrer i detalj, men mest sannsynlige forklaringer er at instituttene vekter målingene noe ulikt og at målingene tas opp på ulike dager og tidspunkter – som faktisk kan favorisere ulike partier. Normalt vil målinger som tas opp over en hel uke utjevne slike forskjeller.

 

Bør man tolke en enkeltstående måling eller se utviklingen over tid?

Svar:

Alle meningsmålinger er beheftet med statistisk usikkerhet eller feilmarginer. Dette kan blant annet være knyttet til tilfeldigheter ved utvalgstrekning og skjevheter blant de som svarer i enkeltmålingene. Det innebærer at man statistisk sett vil måtte få feilmålinger en gang i blant: det vil si at det kan måles et prosentpoeng eller to i økt eller redusert oppslutning for et parti, mens oppslutningen i virkeligheten (alle meningsmålinger sett under ett samme måned) kan gå ett eller to prosentpoeng den andre veien.

Det er derfor man alltid må se flere målinger over tid for å se om det er en trend man måler eller om oppslutningen allikevel er stabil. Vår erfaring er at journalister og andre som bringer inn flere målinger fra ulike institutter, også er blant dem som i størst grad evner å ta forbehold om at enkeltmålinger kan være feil om det er større avvik fra foregående måned enn hva man med rimelighet kan forvente.

Kan vi ha tillit til meningsmålinger etter Brexit og USA-valget?

Svar:

Ja, det kan vi, og det er det nok av eksempler på, nasjonalt og internasjonalt. For å holde oss til det internasjonale: Meningsmålingene traff bra i Østerrike (presidentvalg 2016), Nederland (parlamentsvalg 2017) og Frankrike (presidentvalg 2017). Det er heller ikke slik at alle meningsmålere ikke klarte å måle Brexit eller utfallet av presidentvalget i USA riktig. Det var det flere meningsmålere som faktisk gjorde.

Meningsmålinger er fortsatt det instrumentet som best predikerer utfall av valg. Dette har ikke endret seg etter Brexit eller det amerikanske presidentvalget høsten 2016.

Vår klare anbefaling er at meningsmålinger og tolkinger av dem må leses med et kritisk blikk. Viktige kontrollspørsmål er: Framgår det hvor mange og hvem som er spurt? Hvordan spørsmålene er stilt? Sier de som formidler resultatene noe om den faglige metoden og ressursene som er brukt, om feilmarginene og usikkerhetsintervallet for hvert resultat? Er det dekning for de overskriftene som brukes, for de konklusjonene som trekkes? Og husk: Målinger som er tatt opp lang tid før selve valget er ikke valgprediksjoner, men en beskrivelse av dagens situasjon. Bruk og formidling av resultatene krever innsikt i metoden og forsiktighet når det gjelder tolkning av informasjonen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s