Hva er en meningsmåling?

En meningsmåling er en bred og systematisk kartlegging av holdningene til bestemte saker i en gitt målgruppe.

En meningsmåling (ofte også omtalt som opinionsundersøkelse eller gallup) er en bred og systematisk kartlegging av holdningene til bestemte saker i en gitt målgruppe. Dette gjennom bruk av en metode der et tilfeldig utvalg i målgruppen blir kontaktet og forespurt om å uttrykke sin mening knyttet til bestemte spørsmål eller påstander. Svarene fra personene som kontaktes benyttes for å anslå hvilke holdninger målgruppen som helhet har.

Målgruppen kan eksempelvis bestå av hele Norges befolkning, alle personer i alderen 18-67 år eller samtlige studenter ved Universitetet i Oslo. En meningsmåling er representativ når utvalget anses å være tilstrekkelig til at svarene fra gruppen lar seg overføre til målgruppen som helhet. Størrelsen på utvalget avhenger av målgruppens samlede størrelse. Utvalget som inviteres til å delta i meningsmålinger trekkes tilfeldig, og på en måte som gjør at alle har lik sannsynlighet for å bli kontaktet.

Innsamlingen av data (intervjuene) foregår ved hjelp av telefonintervju eller bruk av elektroniske spørreskjema.

De politiske meningsmålingene som markedsanalysebransjen utføres vies mye oppmerksomhet i forbindelse med valg og folkeavstemninger. Markedsanalysebransjen bruker imidlertid også meningsmålinger i utstrakt grad i forbindelse med andre undersøkelser på vegne av sine oppdragsgivere. Metoden er blant annet utbredt for å oppnå økt kunnskap om kunders preferanser knyttet til produkter eller tjenester, hvordan befolkningen ser på bestemte saker eller hvordan man vurderer andre samfunnsaktuelle problemstillinger (eksempelvis kommunesammenslåinger og spørsmålet om Norges forhold til EU) som oppdragsgiverne er opptatt av å få belyst.

Beste metode

Meningsmålinger er fremdeles den metoden som best spår utfallet av valg. Markedsanalyseinstituttene har investert betydelig de siste ti år for å ha oversikt over representativitet i alle segmenter av befolkningen, og for å ha et mest mulig riktig utgangspunkt for å samle og analysere data. Dette brukes i neste omgang for å oppnå at dataene som samles inn benyttes på en best mulig måte i etterkant i forbindelse med over- og underrepresentasjon. Dette styrker kvaliteten på meningsmålingene og gjør dem til en treffsikker metode for å identifiser hele populasjonens holdninger og standpunkt.